Sebastian Nordhagen

Google Analytics er en web-analysetjeneste som gir brukere statistiske informasjoner og analytiske verktøy for søkemotoroptimalisering (SEO) og markedsføringsformål. Tjenesten er gratis for alle brukere som har en Google-konto opprettet, som en del av Google Marketing Platform.

Google Analytics blir brukt til å spore ytelsen til nettsiden og samler inn alle som har besøkt nettsiden. Analyseverktøyet er med å hjelpe ulike selskaper med å bestemme en hovedkilde til brukertrafikken, måle suksess av deres markedsførings aktiviteter og ulike kampanjer, sporing av fullførte mål som inneholder hvor mange som har kjøpt et produkt, eller hvor mange det er som legger til et produkt i kurven uten å fullføre kjøpet sitt. Google Analytics er med på å hjelpe ulike organisasjoner med oppdagelsen av ulike mønstre og trender i et brukerengasjement og gir brukere demografisk informasjon om hvem de ulike personene som har besøkt nettsiden er. Tar man denne type informasjon videre,  så kan det brukes til vurdering på om det er nødvendig med iverksetting av tiltak til forbedring av resultatene eller den brukeropplevelsen av ditt nettsted. I forrige del av emnet digital markedsføring som omhandlet E-varehandel, fikk vi i eksamensoppgave å opprette en nettbutikk. Det var her jeg så viktigheten av å bruke Google Analytics. Vi brukte Google Analytics til å skaffe og analysere kundeatferdsanalyser, som vi kunne bruke til å forbedre våre markedsføringskampanjer, drive trafikk til nettstedet og bedre beholde de besøkende.

Hvordan oppretter du en konto med Google Analytics?

Google Analytics er som sagt helt gratis. Når man skal opprette en sånn Google Analytics konto så trenger man en eksisterende Google konto eller en Gmail adresse. Prosessen med å opprette en konto er effektiv og enkel å gjennomføre. Nedenfor viser jeg steg for steg hvordan dette gjøres.

Steg 1…

• Gå til Google Analytics for å opprette en konto.
• Her blir bedt om å logge inn med din registrerte Google konto.
• Om du nå ikke har fått opprettet hverken en Google eller gmail konto enda, kan du enkelt gjøre dette ved et klikk på Opprett konto.

Steg 2…

Etter at du nå har logget inn med en Google konto, blir du nå bedt om å fylle ut den informasjonen som er spurt om (dette vises på bildet nedenfor.) Dermed fyll ut Kontonavn. Skriv inn navnet på bedriften eller på nettsiden.

Steg 3…

Velg det du har lyst til å måle. Dette kan da være for eksempel enten nett, app eller begge deler.

Du velger Nett om dette er en nettside.

Steg 4…

På slutten skal du oppgi nettsidens navn. url, bransje, land og tidssone.

Når du har gjort dette og fylt ut alt av informasjon, så trykker du på Neste også godtar du brukervilkårene til Google Analytics.

Steg 5…

Nå vil du få opp en sporingskode fra Google Analytics (dette vises under).

Nå som du skal koble opp Google Analytics mot nettsiden din, må du med sporingskoden som du har fått, kopiere denne.

Steg 6…

Det er flere ulike metoder man kan velge å gjøre når du nå installerer Google Analytics. Videre vil jeg bruke min egen prosess av å koble opp Google Analytics med WordPress og bloggen min. Jeg har for eksempel valgt bruken av en utvidelse i WordPress, som heter:«Insert Headers and Footers» på min bloggnettside.

Da skal du Installere og aktivere «Insert Headers and Footers» utivdelsen i WordPress.

Steg 7…

I WordPress admin området går du til «Settings» -> «Insert Headers and Footers»

Etter dette limer du inn sporingskoden du har fått fra  Google Analytics inn i «Scripts in Header» (dette er vist under).

Steg 8…

Ved det siste steget så om du nå har fått limet inn sporingskoden er Google Analytics ferdig satt opp og klar til bruk.

Dette kan testet ved at du går til Google Analytics, mens du er inne på din egen hjemmeside.

Håper du fant nytte av dette «How to» innlegget, og fikk opprettet din Google analytics konto uten problemer:)

Vi har nå startet neste del eller modul i valgemnet digital markedsføring og i denne delen av kurset er temaet E-varehandel med Karl Philip Lund som foreleseren i modulen. Dette er noe jeg syns virket veldig spennende. I denne delen her inneholder det å opprette en egen nettbutikk, å lage god publiseringsstrategi og kunne sette mål for egen nettbutikk. Ved å kunne oppnå noe man kan ønske så er det utrolig viktig å klare å sette seg gode mål. Og dette vil være et av hovedområdene i læringsprosess til den nåværende delen av kurset. Ved dette blogginnlegget her skal jeg skrive litt om hva styringssettet Objective & Key Results eller OKR er og helt til slutt fortelle litt hvorfor dette blir brukt.

Hva er OKR

Ved det faktumet at store organisasjoner er komplekse gjør at det blir ofte litt komplisert ved å sikkre at diverse aktiviteter som blir utført på tvers av organisasjoner er: samkjørte, gis ønskede resultater og det henges sammen med de overordnede målene som ledelsen har. Løsningen ved at selskaper og organisasjoner som er suksessrike, har lyktes med å navigere og vokse i et samfunn som stadig er i utvikling er ved hjelp av styringsettet OKR.

Flere startups og ledende teknologiselskaper som er norske, bruker denne sterke tilnærmingen til Objectives & Key results. Ved dette så knyttes alle mål til de ulike selskapene, teamene og enkeltpersonene sammen for å lage en type strategi til de målbare resultatene som selskapet har satt seg. Ved den type prosess sikres det at mål som er prioritert, mål som er ambisiøse blir nådd og at alle beveger seg i lik retning. Andre suksessfulle internasjonale selskaper som Netflix, spotify, Zalando og Google bruker OKR som styringssett.

Objectives & Key Results (OKR) er en sterk og svært effektiv metode for målstyring og virksomhetsstyring, som da hjelper en bedrift med å prioritere de oppgavene som er viktigst for å kunne nå egne satte mål. OKR er en metode som er tatt mye i bruk for å klare å forvandle et selskaps strategier, visjoner, misjoner og verdier til nå sine mål. Alt av aktiviteter i selskapet er knytta til for å klare de måla som er satt. Ved denne bruken vil OKR hjelpe ulike selskaper å holde tett fokus og enkelt velge prioriteter ved disse aktivitetene som deretter vil være med å hjelpe selskapene videre, og dette kan enten være på kort eller lang sikt.

Objectives

Objectives er et mål som er satt av organisasjonen som en helhet, som er definert av den retningen selskapet ønsker å gå i og det som arbeides med for å nå disse målene som man setter. Objectives finner man også ved ulike nivå hos selskapet, men dette burde i hovedsak henge sammen for å skaffe en såkalt rød tråd. Det oppfordres at alle avdelinger skal være ansvarlige for sine OKRer for å bygge samhold og føle eierskap i selskapet. Ledelsen kan ikke kontrollere alt. En god objective er en kort inspirerende setning om hva teamet ønsker å oppnå i neste periode. Her skal du komme opp med en ambisjon som gir mening for deg og ditt team. En følelse av fremdrift. Bruk ord som inspirerer ditt team. Eksempler kan være å dominere kaffebransjen i Oslo.

Key results

Key Results er de målbare resultatene som skal være med å indikere om selskapet beveger seg i den retningen de har identifisert som Objective. Key Results skal være ambisiøse eller uoppnåelige og kalles for «Stretch-goals». Dette betyr at hvis man ikke når de nøyaktige resultatene, vil du være misfornøyd. Men man skal være altfor ambisiøs heller, det handler om å finne en balanse som man kan strekkes seg til mer enn man egentlig pleier. Sånn vil man nå de resultatene som man tenker seg og som man har satt, og man vil på samme tid utvikle seg på arbeidsplassen sin.

Objective er retningen. Key results er hvordan du skal komme dit. Forskjellen på disse er at Objectives spør etter hva man ønsker å oppnå, mens key results spør etter hvordan man har tenkt å komme seg dit.

Hvorfor man bør man implementere OKR

Karl Philip Lund beskriver 4 fordeler med OKR i en artikkel han har skrevet i inevo, som sier noe om hvorfor selskaper bør implementere styringssettet OKR i sin bedrift:

1. Alle i bedriften får vite hva som er viktig.
2. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten.
3. De ansatte får innblikk i hvordan alle ligger an i forhold til målene.
4. Alle i bedriften vet hva som foregår (og når)

Selv syns jeg OKR virker/og er et bra system å følge og et system jeg har tro på. Det virker som dette er noe som får frem det beste av en bedrift samt de ansatte i bedriften. Og dette er noe jeg gleder meg å teste ut i praksis for vår egen nettbutikk i dette faget!

Kilder:

Wikipedia. (2022). OKR. https://en.wikipedia.org/wiki/OKR.

Karl Philip Lund (2022).  https://inevo.no/blogg/okr-et-system-for-gjennomforing/

I dette blogginnlegget skal jeg snakke om denne 6-trinnstrappen, eller strategitrappa. Dette er et verktøy som er lagd av Per Espen Stoknes, der dette verktøyet skal kunne hjelpe virksomheter med å finne smartere løsninger for å skape grønn vekst.

I denne 6-trinnstrappa er det to akser og 6 trinn. Ved den første aksen viser den kompleksiteten til de forskjellige trinnene der Utvendige er laveste og Forretningsmodellen er med høyest kompleksitet, der høyere du kommer på aksen jo mer kompleksitet har trinnet. Den andre aksen måler den organiseringen i bedriften fra ytre til indre organisering til virksomheten der Utvendige er ytre og Forretningsmodell er indre, så jo lenger du går bortover på aksen, jo mer indre kommer du i organisasjonen. Og disse 6 trinnene er som følger:

Trinn 1 – Ditt utvendige uttrykk:

Første trinn omhandler det utvendige for bedriften, dette er det som er synlig for alle sammen og er med på å danne et bilde av miljøprofilen til virksomheten. Dette kan innebære:

• Støtte ideelle rganisasjoner, definere et samfunnsansvar
• Oppfordre ansatte til miljø og sosial innsats lokalt
• Bærekraftsrapport og synlighet 

Trinn 2 – Husrengjøring

Det andre trinnet går ut på å «rydde opp» internt i organisasjonen, ved å gjøre grundige endringsarbeid. Dette kan innebære:

• Minimere avfall, redusere gjenbruke resirkulere
• Forbedre energibruk i bygninger
• Vurdere risiko
• Forplikte deg med sertifiseringer
• Gjøre transport og logistikk grønnere

Trinn 3 – Leverandørkrav

Det tredje trinnet handler om å kunne sette ulike krav til leverandører og samarbeidspartnere hvor det kan innebære:

• Ta et tilbakeblikk i verdikjeden din og vurdere om leverandører og samarbeidspartnere møter de grønne kravene du har satt
• Bruk innkjøpsmakten: kjøp fra bedre leverandører

Trinn 4 – Driftsomlegging

Trinn fire går ut på å ha et fokus på å omlegge driften i en bærekraftig retning, dette kan inneholde:

• Revurdere og redesigne produksjonsprosesser
• Bedre styringssystemer.

Trinn 5 – Produktportefølje

Det femte trinnet handler om en egen omlegging av produkt- eller tjenesteportefølje til mer grønne produkter og tjenester, dette kan inneholde:

• omlegging til grønnere, øko-effektive produkter/tjenester
• fornye design

Trinn 6 – Forretningsmodell

Det sjette og siste trinnet går ut å omlegge egen forretningsmodell til å bli mer bærekraftig.

• Ofte et resultat av foregående steg. 

Til slutt

Til slutt for å oppsummere 6-trinnstrappa så er dette en svært effektiv modell som virksomheter kan ta i bruk for å få en grønnere vekst. En slik modell kan være både kostbart og utfordrende om de utgjør dette i praksis for å få en grønnere vekst. Men denne modellen handler om å gripe muligheter. Det vil være til en stor fordel for flere virksomheter dersom de gjennomfører denne modellen, og dette er grunnet til at fokuset på bærekraft og miljø er blitt mer og mer nødvendig i det samfunnet vi lever i dag.

bilder hentet fra:

• skjermdump fra forelesning 5 i sosial kommunikasjon med Cecilie Staude
• https://www.venstre.no/artikkel/2019/03/10/uttalelse-gronn-vekst-er-framtida/

I dette blogg innlegget skal jeg snakke om bærekraft og snakke hovedsakelig om hva den svenske klesprodusenten Hennes & Mauritz (H&M) gjør for bærekraft og for å være mer bærekraftige, og hvor bærekraftige de egentlig er. For som vi vet er H&M en svensk butikkjede og av verdens største innenfor produsering av Klær og tekstil. I tillegg har de butikker som er spredd rundt over hele verden. Organisasjonen FN har lagd 17 ulike bærekraftsmål, og ved disse målene har FN som mål å nå bærekraftsmålene innen 2030. Det er en plan for å finne ut hvordan man kan f.eks. utrydde fattigdommen, bekjempe ulikhetene og stoppe klimaendringer i verden, og ved de bærekraftsmålene finner man flere delmål. Men hvilke tiltak gjør egentlig H&M for bærekraft?

Ulike tiltak

Om du søker på H&M bærekraft i søkemotoren på google.no så dukker det opp en link til bærekraft siden til H&M ved en av de frste linkene som dukker opp. Hos denne siden deres kan man finne flere ulike tiltak som gjøres for å jobbe mot bærekraft

Det H&M også gjør er, siden 2013 så har de et eget program innenfor innsamling av klær. Dette inngår i at forbruker leverer inn hovedsaklige brukte klær, dette kan være av alle merker og lignende. Da leverer man inn klær som enten er slitte, ubrukte, klær man ikke bruker lengre eller som ikke passer lenger. Ifølge nettsiden står det at disse klærne havner i en av tre ulike kategorier. Disse kategoriene er bruktklær, gjenbruk eller resirkulering. Når forbruker leverer en pose eller bag med klær i en av disse boksene i butikken så oppnår man ulike fordeler og poeng som senere løses inn i kassen som videre fører til avslag på kjøpene dine i fremtiden. Dette er et fint tiltak ettersom kundene får flere fordeler av å opptre bærekraftig og H&M gjør det lett for kunder å gjøre dette. Man kan si att denne situasjonen kan kalles for Vinn-Vinn. Gjennom dette programmet som har vart siden 2013 så har de klart å samle inn nesten 30 tonn med klær og tekstiler og dette tilsvarer rundt 150 millioner t-skjorter.

H&M uttaler seg en del om at de ønsker å endre motebransjen og de skal bli enda bedre og enda mer bærekraftige, samt hvordan å gjøre dette. H&M har for eksempel innenfor emballasjen deres, byttet ut alle plastposer som de hadde tidligere, til papirposer istedenfor. De har også i tillegg gjenbruksposer i økologisk bomull som enda et alternativ. Det står noe om at ved bestilling på nett og transport så blir det fortsatt brukt emballasje av plast, men dette er noe H&M vil jobbe videre med å få dette fjernet. Hver eneste bestilling på nett skal bli levert i emballasje av papir, noe som er et mål for dem og de ønsker å nå dette mot slutten av 2022 som er i år.

H&M har også fått mye tyn tidligere ved barnearbeid og for dårlige arbeidsvilkår for tekstilarbeidere. Dette går under de sosiale og de økonomiske dimensjonene og de tiltakene som er blitt gjort av H&M for å forebygge dette er at de inngikk et forbud mot tvangsarbeid og barnearbeid. Og i tillegg utgitt mer rettferdig lønn til de ansatte.

bra nok?

Vi kan se at H&M har gjort mange gode tiltak for å opptre bærekraftige og jobbe seg mot bærekraft. Bærekraftmål 12 handler om forsvarlig produksjon og forbruk. Men det vi kan se er at, selv om det er mange gode tiltak så strider H&M mot FNs bærekraftsmål nr 12 ved at høyt forbruk og høy produksjon. Er dette godt nok?

bilder er hentet fra:

• https://finansavisen.no/nyheter/handel/2021/07/01/7698668/hennes-and-amp-mauritz-snudde-kraftig-underskudd-til-overskudd
• https://www.huffpost.com/entry/what-hm-doesnt-want-you-to-be-conscious-about_b_581252a3e4b09b190529c1fe

I dette blogg innlegget skal jeg skrive litt om en kjøpsprosess ved mitt siste kjøp som ble gjort nå nylig. Jeg skal forklare litt om kjøpsprosessen til forbrukeren, så skal jeg forklare hvordan kjøpsprosessen min var i praksis opp mot teorien.

Kjøpsprosessen til forbruker:

• Problemerkjennelse
  • Annerkjennelse av et problem eller mangel på et produkt.
• Informasjonssøk
  • Hvor/hvordan får vi informasjonen om produktet.
• Alternativ evaluering
  • Finne ut hvilke alternativer som kan fungere, substitutter eller konkurrenter.
• Valg
  • Beslutning om produkt og hvordan det tilnærmes.
• Resultat
  • Tanker etter kjøpet.

Problemerkjennelse

Nå som jeg er student og studerer så er det veldig mye tid og energi som går i dette. I tillegg går det mye i trening og det sosiale så matlaging for meg må gå så raskt og enklest mulig, samtidig som at det er sunnere å lage ting i den. Jeg liker ikke å bruke så mye tid og energi på å lage mat så jeg tenkte det kunne vært optimalt og tenkte det var på tide med en Air fryer.

Informasjonssøk

Jeg har undersøkt og gjort flere søk på ulike nettsider som selger denne varen. jeg vil gjerne finne en Air fryer som dekker mine behov. Der vil jeg finne en Air fryer som er lett å bruke, i god stand, en som er grei i pris, en grei størrelse med tanke på plassen på kjøkkenbenken og forhåpentligvis holder ganske lenge. Fargen på den var egentlig ikke så viktig for meg.

Alternativ evaluering

For meg var det to forskjellige Air fryere det sto mellom. De var fra Power og Elkjøp. Jeg kunne vurdert å kjøpe brukt men ville helst ha en ny en med tanke på at jeg ville gjerne ha den over en lang tid og ved dette produktet var heller ikke prisklassen så stor forskjell fra en brukt Air fryer og en ny. Power solgte begge Air fryerne jeg så etter og elkjøp solgte bare en av de. Begge var ganske like og var ikke så stor forskjell på disse typene av Air fryer.

Valg

Tilslutt så endte jeg på den ene fra Power. Både elkjøp og power hadde samme produkt men jeg kom over et tilbud på det produktet hos Power så jeg valgte å kjøpe denne. Power er også nærmere der jeg bor så er gunstig med tanke på å hente varen eller dra fysisk i butikken deres å kjøpe. jeg kjøpte denne fordi den var på tilbud og den dekket mine behov. Denne Air fryeren ble kjøpt på nett med bankkort og hentet i butikk.

Resultat

Kjøpsprosessen gikk ganske bra, og det tok ikke lang tid fra jeg kjøpte varen til jeg hentet den og fikk lov å begynne å bruke den. I etterkant av kjøpet er mine tanker svært positive. Jeg er veldig fornøyd med den fordi den dekket mine behov som jeg hadde i forkant og den leverte som jeg hadde forventet. Og er svært fornøyd med tanke på at jeg har løst problemet jeg hadde før kjøpet, da dette gjaldt med tid og energi på matlaging.

andre bilder hentet fra:

• http://gautehjartaker.no/2016/02/22/markedsforing-the-basics/

I kurset digital markedsføring gjennomførte vi den første delen av kurset med Arne Krokan, som inngår i det som heter digital økonomi og forretningsmodeller. Til å begynne med syns jeg det virket spennende og gledet meg til å kunne starte med den første delen av kurset, og kurset sto til de forventningene jeg hadde på forhånd. Dette kurset har vært utrolig interessant og jeg har lært masse interessant med tanke på å lage blogg og ting som utfordret meg med dette. Ved hjelp av blogginnleggene har jeg fått lært meg mer om disse ulike temaene som vi har hatt og fått mer kunnskap om disse. Og i tillegg føler jeg at jeg har blitt bedre til å skrive ved hjelp av bloggen, og selvfølgelig ved hjelp av studentassistentene, de har vært til stor hjelp for bloggingen. Etter å ha blogget litt i løpet av en liten periode nå så syntes jeg at jeg kommer ut av dette kurset med mer kunnskap om faget og temaene det innebærer, dette er fordi det har vært mer faglig innlegg som vi har skrevet i disse blogginnleggene og da har vi måttet reflektere og gå mer i dybde i disse temaene, som jeg synes har hjulpet meg positivt og det har vært veldig nyttig som gjør at vi får en dypere forståelse av temaene.

I denne delen av kurset har jeg fått tilført mye kunnskap om ulike teknologier som vil senere kunne påvirke vår fremtid. Jeg er nå mer forståelse og kunnskap for hvilken betydning som digitalisering vil ha ved forskjellige jobber i senere fremtid, og i hvilken grad av viktighet det er av å være en digital plattform som forretningsmodell for at man skal kunne henge med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Under en av forelesningene med Arne Krokan lærer han oss hvordan kunstig intelligens påvirker oss mennesker og hvilke påvirkninger dette kan få på samfunnet på grunn av at det er flere arbeidsprosesser som blir digitalisert. Vi har sett på en rekke teknologier som vil være med å endre samfunnet vårt i senere fremtid. Der har vi f. eks vært innom teknologier som robotikk, 3D-printer, virtuell realitet, utvidet realitet, filterbobler, ekkokammer og block chain teknologi.

Konsekvenser

For min egen del har det vært interessant og faktisk litt skummelt å lære om diverse selskaper som Instagram, Facebook og Google og hvordan de samler inn store mengder med data om forbruker når man bruker nettsidene deres og hvor viktig dette også er. Som f. eks. i Kina har myndighetene klart å utvikle hemmelige algoritmer og metoder som finner ut av hvem som bryter lovverket i trafikken, hvem som lager fake news, hvem som røyker osv. Det systemet som er utviklet gjør at folk er mer bevisste på hva de gjør, hva de sier eller hva de leser osv. hvis de skal bli belønnet med premier for oppførselene sine. Dette gir Kina store mengder data som er verdifulle, samt god kontroll. Men dette skaper frykt og folk føler seg utrygge i en slik kontroll system som fanger dine elektroniske spor som man legger fra seg uten å vite det og dette vil si at Kina ikke følger personvernlovene. Dette kan være en stor konsekvens for samfunnsutviklingen om slike systemer blir brukt.  

Temaer som har vært interessante

De temaene som for meg har vært spesielt interessante og spennende er blokkjedeteknologien og kryptovaluta. Dette var noe jeg har hørt om tidligere så jeg var svært spent på å lære mer om dette. Denne blokkjedeteknologien gjør at det er mulig å gjennomføre transaksjoner uten å måtte involvere tredjeparten. Det vil si at vil si at transaksjonene gjennomføres uten en bank, saksbehandler eller jurist. Dette skal være en teknologi med hensikten om å øke sikkerhet, personvern og effektivitet, men det oppstår også ulemper med denne teknologien. For meg var det som bekymret meg mest var at historikken hos transaksjonene til diverse kryptovalutaer er veldig vanskelig å spore opp. Og dette vil da være en metode som vil bli brukt av flere cyberkriminelle. Dette kan bli brukt som hvitvasking av penger og gjennom narkotikamiljøer. Men ved korrupte land vil det være vanskelig for folk å kunne stole på tredjeparten og her vil kryptovaluta være en fordel fordi du har dine verdier i kryptovalutaer og da vil det være vanskelig for andre å blande seg i systemet og man vil da unngå å miste pengene sine dersom man bor i et land som er påvirket av korrupsjon.

Avslutning

Jeg har vært svært fornøyd med den første delen av kurset og jeg sitter nå igjen med masse kunnskap. Jeg har lært masse lærerikt og interessant. Så nå er jeg egentlig bare nysgjerrig på hva som står i vente i neste kurs. Og nå på tampen ønsker jeg gi en stor takk til Arne Krokan som har vært en helt suveren foreleser med mange lærerike forelesninger og interessante temaer.

Bilder er hentet fra:

• Arne Krokans presentasjonsmateriale i DIG– Del 1: Digital økonomi og forretningsmodeller
• https://dig2100.no/hva-har-jeg-laert-i-kurset-om-digital-okonomi-og-forretningsmodeller/

Gjennom alle år har matproduksjonen i verden stadig vært i utvikling. Alt fra jakt til slakting av dyr og til slakting a dyr som lever i fine omstendigheter, noe som inngår dyrevelferden vi har. Men dagens samfunn er stadig i vekst og nye teknologier trer inn stadig vekk. I dette innlegget skal jeg snakke om hvordan diverse teknologier kan utrydde sulten ifølge FNs bærekraftmål nr. 2 (FNs bærekraft mål 2 er å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, å bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.)

Kunstig kjøtt

I dette kurset har jeg lært masse spennende og nyttig, som f. eks da Arne trakk frem mosa meet, dette er et nederlandsk selskap som produserer og selger burgere laget av «kunstig kjøtt». Dette selskapet begynte fra 2013 å produsere dette kunstige kjøttet, og mosa meet er et selskap som setter dyrevelferd høyt og derfor produserer på denne måten. Dette kjøttet lages i labratorium. Produksjonen av kunstig kjøtt skjer ved at man bruker stamceller av dyret og dette er små celler som velges. Ved bruk av teknologi så kan vi bruke stamcellene fra dyrene og hjelper cellene å utvikle næringsinnholdet som ville vært i en vanlig burger. Vi gjenskaper på en måte funksjonene for å få stamcellen til at de utvikles, på lik måte som ved innsiden av kua.

Fordeler og ulemper ved kunstig kjøtt

I utviklingen av teknologien for matproduksjonen så følger det flere fordeler og positive sider. Ved hjelp av noen få celler kan man produsere masse kjøtt ut av disse, dermed vil dette si at det også ikke trengs å slakte så mange dyr som nå i dag, det vil verre mye mindre slakting. Dette fører jo til en bedre dyrevelferd som er svært positivt. Ved å produsere kunstig kjøtt vil én celleprøve fra kun ett dyr være nok til å produsere 80 000 burgere på rundt 100gram hver burger. Andre fordeler ved produksjon av kunstig kjøtt vil være at produksjonskostnadene vil bli billigere. Man kan også produsere celler som er mere næringsrikt og produsere kjøtt som er mer næringsrik enn det den generelt er i dag.

Andre måter å produsere mat gjennom teknologi

Det finnes andre måter å produsere mat på som f. eks plantebasert kjøtt og en ny type proteinkilde som er et proteinpulver kalt Solein. Plantebasert kjøtt er en erstatning for vanlig kjøtt gjennom erteproteiner eller bønner, dette har vist seg for å være svært attraktivt for mange siden dette verner dyrene som blir slaktet osv. Plantebasert kjøtt har vist seg å være mye sunnere enn vanlig kjøtt. Proteinpulveret Solein er et protein laget uten fotosyntese og en proteinkilde som blir produsert ut av bakterier fra karbondioksid, vann og fornybar energi. Dette er det et finsk selskap kalt Solar foods som har utviklet. Alle disse teknologiene vil kanksje kunne hjelpe å utrydde sult i verden, men hvem vet hvordan teknologien vil være i 2030.

bilder er hentet fra:

• https://www.bioteknologiradet.no/2018/04/i-genialt-saken-er-labbiff/
• https://www.burgerking.no/menu-item/plant-based-whopper
• https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/utrydde-sult

Filterbobler

Filterboble er et begrep som har blitt skapt gjennom boken til Eli Pariser, som heter «The Filter Bubble.»

Filterbobler oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren. Det vil si at algoritmene filtrerer informasjon som gjør at alt av innhold vi får på eksempel søkemotorer eller sosiale medier, er skreddersydd til hvert enkelt individ. Det går ut på å fjerne info som ikke er relevant for individet, sånn at hver gang man søker så er det best egnet for individet som søker. Andre store aktører som Facebook og Google, bruker disse filterboble-algoritmene slik at informasjonen som sendes ut er skreddersydd til hvert enkelt individ.

Et eksempel på at en filterboble kan oppstå kan være når du ser på Netflix, der vil kunden kunne få andre alternativer eller anbefalinger av serier basert på hva de har sett tidligere, dersom du har sett Breaking Bad vil du kunne få opp andre serier som er av samme sjanger. Her så tilpasser søkemotoren treff basert på hva man har sett tidligere eller klikket innpå.

Ekkokammer

Informasjonen som vi henter, kan komme fra mange ulike kilder. Det som gjenkjenner et ekkokammer, er når du bare får høre de samme perspektivene og meningene gjentatte ganger. Et ekkokammer er et miljø hvor et individ kunn møter informasjoner eller meninger som reflekterer meningen eller informasjonen individet har eller den forsterkes. Ekkokammere kan oppstå hvor som helst der informasjon utveksles, enten det er i virkeligheten eller online gjennom sosiale medier. Det er internett og andre sosiale plattformer som har gjort at ekkokammerene har utviklet seg til å bli så mange og enkle å havne bort i. Det kan være vanskelig og komplisert å gjenkjenne et ekkokammer, spesielt hvis du selv befinner deg i ett.

Et eksempel på et ekkokammer kan være hvis en gruppe på Facebook der de har flere folk, som deler samme meninger og oppfatninger, holdninger, perspektiver osv.

Konsekvenser av disse filterboblene og ekkokamrene

Når vi ser disse fenomenene i samspill med utvikling av vårt samfunn så kan vi se at de har negative sider og det finnes altså konsekvenser ved filterbobler og ekkokammere. En av konsekvensene av disse kan være om vi bare får bekreftelser av våre meninger, oppfatninger og holdninger, og aldri får input av andre perspektiver eller utfordring av hva vi tenker så vil det være vanskelig for et individ å eksponeres for nye holdninger eller kulturer. De mest sentrale konsekvensene ved at man havner i en filterboble eller et ekkokammer er at vi ikke vil kunne få annen informasjon som vil utfordre våre oppfatninger og holdninger og syn på diverse ting. Når vi bruker sosiale medier til å søke opp diverse informasjoner eller artikler/nyheter vil algoritmene heller finne andre treff som samspiller med det vi har søkt på tidligere. Ved at vi bare får støtte for diverse meninger og holdninger som forsterker vårt syn og ikke finner noe fra et andre perspektiver eller andres ståsted, vil miste andre personer sine ståsteder og med dette så mister vi dermed også andre muligheter til å kunne få lært mer om andre folk sine syn, oppfatninger, holdninger, religioner og kulturer.

Filterbobler og ekkokamre – en fare for politikken?

Vi kan ta et eksempel fra et presidentvalg i USA. Når resultatene kom inn fra presidentvalget i USA 2016 mellom Trump og Clinton har blitt kjent med flere innflytelser innenfor SoMe apper som Twitter og Facebook. Dette er et resultat som har kommet med følge av en filterboble, dette har skjedd ved at diverse brukere har blitt eksponert for Fake News og ekkokammere som har klart å bekrefte dette for hvert individ til interesse for filterboblen. Alle personer over hele verden har tilgang på nettet og det kan være et farlig sted for veldig mange, spesielt når sånne ting blir misbrukt og mange er redde for at dette kan skade landet og demokratiet ved å gjøre effekten av Fake News verre. Fake News på nettet kan gjøre stor skade for veldig mange, om effekten er stor nok.

bildene er hentet fra:

• https://news-beacon-ireland.info/blog/the-rise-of-fake-news-bbc-documentary/
• https://dig2100.no/hva-er-konsekvensene-av-filterbobler/

Vipps – en plattformtjeneste

I dette blogginnlegget har jeg valgt å ta for meg Vipps som plattformtjeneste. I samfunnet i dag blir alt mer digitalisert og at noen av de mest vellykkede selskapene er digitale plattformer. Vipps er en tjeneste som tilbyr betalingsløsninger for smarttelefoner mellom privatpersoner. Vipps er et norskt selskap og de ble lansert av DNB i 2015, og er i dag det største selskapet innen digital betalingstjeneste i Norge. De har som eksempel løsninger for bedrifter, organisasjoner og privatpersoner.

Hva er transaksjonskostnader og hvordan senker Vipps brukernes transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader er de ressursene vi har og benytter oss av for å komme fram til den beste beslutningen når det gjelder et kjøp av et produkt eller tjeneste. Dette kan da som eksempel være den tiden som brukes på å hente inn info om diverse priser eller kvalitet, og i tillegg kunne hindre oss i at vi kan evt bli lurt av andre aktører i markedet når vi kjøper en vare. Arne Krokan deler inn transaksjonskostnader i seks ulike underkategorier som er til nytte for å senke transaksjonskostnadene til forbruker i boken «Nettverksøkonomi» (Krokan 2019, 71-72). Disse er:

Søke- og informasjonskostnader er de ressursene en bruker på å finne hvilke produkter eller tjenester som er tilgjengelige, og finne hvilke som er best på pris og egenskaper. Ved søkekostnader så er man ute etter å finne det beste produktet i forhold til en gitt kostnad.

Informasjonskostnadene handler om å sette detaljert inn i ett eller få produkter, evaluere pris og finne ut av hvor man kan kjøpe dette produktet, og i tillegg informasjon om selskapet er troverdig og hvilke tjenester som tilbys. Hos Vipps er det mange andre forskjellige alternativer som er tilgjengelige. Man har applepay og cashapp som er en av mulighetene kunden har mulighet til å velge istedenfor vipps som en betalingsløsning. Men når Vipps er markedsleder innenfor markedet ved betalingsløsninger vil det være større sannsynlighet at kunden velger Vipps fremfor noen andre.

Forhandlingskostnad er de ressursene som går med for å komme frem til en avtale om pris, kontrakter og leverings- og kjøpsvilkår. Forhandlingskostnadene oppstår i det øyeblikket der man skal bli enige med selger om vilkår for anskaffelsen, for eksempel leveringstiden og den endelige prisen som skal bli besluttet. Ved bruk av Vipps er det gratis ved bruk av denne tjenesten, men dersom man sender/overfører et større beløp som er 5000kr eller mer. For det som skjer er at da vil tjenesten belaste deg med et gebyr, jo større beløpet er over 5000, jo større vil gebyret være. Men dette avhenger av hvor stort beløp man overfører.

Beslutningskostnader skjer dersom forbrukeren skal velge det produktet som han/hun mener er det riktige ut ifra de alternativene forbrukeren sitter med.

Evalueringsmakt handler om hva som skjer når varen er levert, om kunden fornøyd med varen eller ikke, og hva de syns om service. Hos Vipps har forbrukerne muligheten til å gi tilbakemeldinger og andre innspill på hva som kunne vært bedre hos tjenesten.

Tvangskostnader innebærer at om evalueringen som forbrukeren har gjort ved et evt produkt har vist seg at den ikke tilfredsstiller de forventningene forbrukeren har eller at selger ikke har levert det som er kommunisert, her oppstår tvangskostnader. Tvangskostnader handler rett og slett om at man må gå igjennom prosessen for å finne ut av hva som gikk galt.

Jeg bruker Vipps selv som en betalingsløsning og jeg er veldig fornøyd med denne tjenesten. Jeg bruker Vipps så å si hver eneste dag. Vipps har gjort en strålende jobb når det kommer til å redusere transaksjonskostnadene og er i dag er de en av de største markedsledende plattformtjenestene her i Norge. Tror du Vipps kommer til å være en markedsleder i dette markedet om 10 år? kommenter gjerne i kommentarfeltet hva du selv mener:)

bilder er hentet fra:

• https://dig2100.no/transaksjonskostnader-9/

• https://en.wikipedia.org/wiki/Vipps

Hva er 3D-printing?

3D-printing eller også kalt additiv produksjon, er en produksjonsteknikk som tar utgangspunkt i en tredimensjonal digital modell. Ved denne produksjonsteknikken blir printeren brukt til å lage modeller og prototyper. 3D-gjenstander blir skrevet ut lag på lag, ved at det valgte materialet smeltes inne i printeren, for så å bli sprøytet ut gjennom et tynt skriverhode med svært høy presisjon. Munnstykket vil bevege seg basert på instrukser fra en datamaskin, og en forutsetning for å kunne produsere en gjenstand, er at det finnes en 3D-datafil av det som skal lages.

3D printere i Norge og fordeler og ulemper

3D-printing har blitt en stor trend, og ikke bare i hele verden men denne trenden utvikler seg også i Norge. I Norge vil vi finne ut hvordan vi skal bruke 3D-printeren til å endre arbeidsprosesser og utvikle disse. Det finnes mange fordeler og ulemper ved bruk av 3D-printeren.

Hvis vi i Norge ville satset på en slik maskin vil den kunne effektivt produsert nye varer der produksjonsprosessene til disse produktene blir endret. En annen fordel ved 3D-printing vil være at dette kan åpne for nye arbeidsplasser. Noen må klare å håndtere en slik maskin og designe materialer osv. og Maskinen kan selges på b2b markedet, eller b2c markedet. Å produsere produkter og varer gjennom 3D- printere er også mer miljøvennlig i mange situasjoner. Ulempen med denne printeren i Norge er at det kan også forårsake færre arbeidsplasser i yrker der produktene produseres mer effektivt ved en evt 3D-printer enn det gjør hos mennesker. En annen ulempe med dette kan være at denne maskinen er at faren for at folk vil skaffe seg 3D-printer hjemme og produsere produktene selv istedenfor å kjøpe de.

Bruk av 3D- printere i Helsesektoren

Men 3D-printeren blir altså brukt til flere andre ting inne i helsesektoren, dette kan være 3D-modeller av organer eller en fot eller bein i kroppen osv. Alle organer kan 3D-printes. Ved å bruke denne metoden sparer de tid og kan i tillegg øve seg før de faktisk gjennomfører det på en levende pasient med ekte organer. Kirurgene kan forberede seg på forhånd av selve operasjonene og bli mer trygg på selve utførelsen av operasjonen, en slags treningsmetode kan man si. 3D-printere i helse sektoren blir som regel brukt innenfor kirurgi.

Men jeg fant en artikkel om at de har operert inn en 3D-printet gjenstand i en kropp. For Skåne universitetssykehus kan, trolig som det første sykehuset i verden, ved hjelp av 3D-printere produsere egne hodeskalleimplantater som deretter opereres inn. Den første vellykkede operasjonen er nylig utført som en del av en forskningsstudie.(21.12.2021. https://3dpnorge.no/2021/12/sykehuset-som-printer-sine-egne-implantater/).  

Dette er en veldig spennende artikkel og viser hvor langt man har kommet ved bruk av denne type teknologi. i 2006 for eksempel forsket NASA på om man kunne 3D-printe mat. Man kan jo bare lure på hva verdens teknologi er i stand til å gjøre i fremtiden.

Bildene er hentet fra:

• 3D printing: A new dimension | Delivered. | Global (dhl.com)
• 3D printing technology boosts hospital efficiency and eases pressures (healtheuropa.eu)